Litt om rottweilerens opprinnelse og egenskaper
 
Rottweileren er en tysk kvegdriverhund med aner tilbake til
Romerriket. Rottweilerens utseende gir inntrykk av styrke, smidighet
og utholdenhet. Dens opptreden er selvsikker og nervefast, og den
reagerer med stor oppmerksomhet ovenfor omverdenen.
 
Historikk
Rottweileren kan spore sine forfedre tilbake til Romerriket og ble da
holdt som vakt- og drivehund. Hundene fulgte de romerske legionene
over Alpene, beskyttet menneskene og drev kveget. Slik kom den til
Tyskland, og derfra senere også til de skandinaviske land. Med
fremføringen av jernbanen falt behovet for drivhunder for kveg bort,
og antallet Rottweilere sank kraftig. I begynnelsen av dette århundret
ble den "gjenoppdaget" da man søkte hunderaser for polititjeneste, og
den ble offisielt anerkjent som politihund i 1910.
 
Gruppe/FCI/Utstilling
Rottweileren tilhører gruppe 2 (Pinscher, schnauzer, mollosser-,
sennenhunder) og brukes i dag foruten som familiehund også av politi
og sivile som tjenestehund, redningshund, trekkhund og vakthund
samt til konkurranser som bygger på dens arbeidsområder.
Rottweileren er også representert på de fleste utstillinger.
 
Opplæring/Familieliv/Bruk
Rottweilerens karakter består av medfødte og ervervede fysiske og
psykiske egenskaper. Riktig oppdratt fra starten blir den en like dyktig
brukshund som trivelig familiehund. Rottweileren er sterk, rolig, verdig
og godmodig, men et blikk som inngir tillit. Hannhunden trenger
generelt en bestemt, gjerne hundevant eier. Det er å anbefale at man
som førstegangs hundeeier anskaffer seg en tispe, som ofte kan være
litt lettere å ha med å gjøre.
 
Rottweileren er meget arbeidsglad, og eieren må regne med å
aktivisere den. Som valp er Rottweileren lik de fleste andre raser, og i
denne perioden kan være en prøvelse, men er som oftest en morsom
og lærerik tid. Det er viktig at man allerede i denne perioden begynner
å oppdra hunden. Det er da grunnlaget legges for hvordan hunden skal
bli som voksen.
 
Oppdragelsen må bygges på tillit og den må være konsekvent,
bestemt, men vennlig. Hunden må vite hva som er tillatt og hva som
ikke tolereres. Hunden er som kjent et flokkdyr som naturlig innordner
seg i en flokk og underkaster seg lederen. For våre hunder er det
familien som er flokken, og hundens plass er nederst. Det er imidlertid
viktig å huske på at små barn ikke har forutsetninger for å være over
hunden på rangstigen. Dette betyr at små barn må læres å respektere
hunden, ikke omvendt. Slik kan man unngå de fleste "ulykker" der
hunden biter de små.
 
En del oppgaver vet hunden instinktivt tillegger lederen, og hvis
lederen overlater noen av disse oppgavene til hunden, vil den få
vanskeligheter med å forstå sin plass på rangstigen og med å
akseptere eieren som leder. Men det viktigste for et godt lederskap, er
at hundeeieren, gjennom sin omgang og samarbeide med hunden,
setter grenser og på den måten befester tillit og derigjennom sin
lederposisjon. Er et sikt tillitsforhold ikke etablert, vil det alltid være
konflikter i flokken. Dette kan ikke løses med makt og fysisk vold mot
hunden.
 
Ved ca. 12 måneders alder er valpestadiet over, og unghunden vil
prøve sin psykiske styrke på omgivelsene. Det er nå du ser resultatet
av dine handlinger og kan vise dine evner som leder. I de halvannet til
to år som kommer, utvikler hunden seg gradvis til voksen hund.
 
Rottweileren er som nevnt en brukshund, og bør derfor brukes. Den
må få tilfredsstilt sitt fysiske og psykiske aktivitetsbehov daglig. En
hund som får bruke både hode og kropp i tilstrekelig grad, vil være
rolig og tilfreds, og man unngår stort sett at hunden blir en
"problemhund" fordi den kjeder seg.
 
Aggresjon og utfall mot andre hunder kan bli et problem dersom man
ikke gir hunden nødvendig miljøtrening sammen med andre hunder.
Dette er viktig både for hann og tispe, og må skje i kontrollerte og
sikre former. Hunder som ikke er instinktsikre (normale) bør ikke
brukes i slik miljøtrening. Husk også at ingen hunder er like med
hensyn til avreagering og terskelverdi for sin atferd. Å tilsnakke en
hund i sterk affekt kan være vanskelig og endog umulig.
 
Helse
Rottweilerens levealder er vanligvis fra 8-12 år. Når det gjelder
arvelige sykdommer, er disse hovedsaklig konsentrert om
skjellettlidelser. Norsk Rottweilerklubb har i mange år arbeidet med
bekjempelse av både HD og AA og utviklingen har vært positv.
Oppdretterne er flinke til å røntgenfotografere sine hunder og avlsrådet
fører statistikker og følger med på utviklingen. Klubbens avlrkriterier
setter strenge krav til HD/AA-status på foreldredyrene.
 
Videre har man viet sykdommen "katarakt" større oppmerksomhet, og
dette er også etter hvert blitt innarbeidet i avlskriterirne i klubben. Det
totale sykdomsbildet hos rasen er ikke særlig annerledes enn andre
tjenestehundraser.